Til vennene mine

Jeg er så glad i dere. Føler for å nevne navn i slutten av dette innlegget,  rett og slett fordi jeg vil at dere skal vite hvor utrolig takknemlig jeg er for at jeg har dere.Dere aner ikke hvor ofte jeg tenker på dere. Tenker på hvor glad jeg er for at jeg har dere. Det er dere jeg sender meldinger til om det er noe morsomt som skjer på bussen, om jeg møter en kjekk fyr, eller om jeg bare savner dere. 



I sommer har en og en av dere dratt fra meg, til varmere strøk. Jeg har vært mye alene, fått kjenne på ensomheten. Det har i noen stunder vært sturslig, Ja, for plutselig hadde jeg ingen å sende meldinger til når noe morsomt skjedde på bussen, eller hver gang jeg møtte en UTROLIG kjekk fyr, og ikke kunne jeg sende " Savner deg" til innboksen deres, nei for dere var ikke på samme sted som meg, Dere var i andre land. 

I vinter/vår/sommer har vi skapt mange minner. Kanskje noen som ser på som rare, lite spesielle eller kanskje ikke minner i det hele tatt. Men, jeg vet for meg selv at jeg aldri kommer til å glemme vinteren vi satt inne hver kveld,klistret til tvskjermen for å se episoder, etter episoder av Paradise Hotel. Jeg kommer aldri til å glemme alle gangene vi var på ica for å kjøpe kveldsmat, epler og sjokoladeboller. 


Jeg kommer aldri til å glemme gangen vi var å overrasket "drømmegutten" på båthavna i byen, med stor plakat hvor det sto " VELKOMMEN HJEM KJÆRE".  Eller hytteturen i påska, med snøbading,irritasjoJegn, klemmer,sang, kortspill og glede. Venner. 

Jeg kommer aldri til å glemme dere. Personlighetene deres er unike. Jeg kan vel egentlig aldri få sagt nok hvor glad jeg er i dere, for  det går ikke ann å beskrive med ord. Jeg er så glad for at jeg kan være meg selv med dere, jeg får lov å synge så høyt stemmen min rekker, danse til radioen fra biler som kjører i 50 km/t, plage dere med min perverse humor, og min gale, veldig imposlitne personlighet.

For ja, jeg vet jeg kan være slitsom. Jeg vet jeg kan være plagsom. Jeg vet jeg kan være som en irriterende liten 2 åring, som ikke vet å oppføre seg. Tusen takk for at jeg får lov til å være meg selv. Dere aner ikke hva det betyr for meg. Det er dere som vet når jeg blir lei meg, det er dere som ser på meg om jeg ikke er tilpass i situasjoner og det er dere som kan le av meg uten at jeg bryr meg, for jeg vet at dere ikke mener det slemt. Jeg er så glad for at dere ler av meg, det gir meg selvtillit. Selvtilliten min er rar, jeg driter egentlig i hvordan jeg ser ut, ja for jeg er jo dødspen. Jeg er mer bekymret for at folk skal synes at jeg er slitsom, eller for bråkete. 


Det vet dere. Kun dere. Det er dere som vet at jeg sleit med å være med noen jenter i vinter, fordi jeg var redd de skulle synes jeg var barnslig, bråkete og respektløs. Det var dere som styrket meg, beskyttet meg, og var der for meg. Dere som forsto.  Vil bare takke for at dere er akkurat de dere er, ja for jeg kunne ikke klart meg uten dere, og beskyttelsen og forståelsen dere gir meg. Takk Line og Emilie. Tusen hjertlig takk. Jeg er glad i dere, dere er fantastiske. Klemmer fra lille,barnslige,bråkete,imposlitne,morsomme,pene,perfekte Sigrid. 



Dere betyr mer enn dere tror. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Sigrid

Sigrid

15, Tromsø

Hei! Sigrid heter jeg, blir 15 år og intresserer meg spesielt for fotball. Jeg blogger når jeg føler for det, også elsker jeg kommentarer. Velkommen igjen :) søtiser leser denne bloggen NÅ

http://thegreatest.blogg.no/

Kategorier

Arkiv

hits